Reklameanalyse

Denne annonsen ble funnet på nettsiden http://www.arkiv.ndla.no/. Den ble for første gang publisert i 2008. Annonsen annonserer for Denja. Denja er et matmerke som produserer blandt annet en rekke forskjellige salater i mange ulike smaker som skal være "lett og godt". Hensikten med annonsen er å få oss kjøpere til å blie ineressert i produktet og få oss til å kjøpe det. Jeg tror at målgruppen for produktet er er kvinner fra 20års alderen og oppover, (de som lager sin egen mat). Kanskje spesielt de som ønsker å spise sundt og godt.

Annonsen annonserer for et matvare som skal være sundt og godt, og som samtidig finnes i mange ulike smaker. Det er ingen veldig sterke farger som verken skriker eller blinker etter oppmerksomhet. Den innholder jordnære farger og rettes nok ikke mot barn og unge, men voksne. Fargene i annonsen gjentar seg i produktet.

Hva budskapet er og det de lover kundene er at denne varen er sunn og lett, og som smatidig skal smake godt. Annonsen innholder tekst som beskriver hva produktet blandt annet innholder og hva det skal smake. Det virker som de først og fremst prøver å få frem at varen er sunn og god.

Det er ingen humor i annonsen. Språket er ganske så "flatt" og kanskje litt kjedelig. Overskriften er "Godt & Lett" og det er det budskapet er. Overskriften beskriver produktet med to enkle ord. Helt nederst i annonsen med litt tydeligere skrift og farger, ser man hvilktet merke som har produsert varen, og litt lengre opp ser man hvilke tre forskjellige varianter den kan kjøpes i.

I helhet synes jeg denne type reklame passer fint til et matprodukt. Den er enkel og grei, og jeg tror den kan virke interessant for de som ønsker noe sundt og godt på brødskiven. Produktet ser også delikat og fristende ut. Annonsen er litt kjedelig og traus utseende messig. Den kunne vært mer livlig i fargene og teksten kunne vært litt mer humoristisk.

Skolearbeidet blant ungdom i dag

Skolearbeidet blandt ungdom i dag er veldig variert. Det er enkelte elever som gjør det det bedre en andre, noen som gjør det helt greit på skolen og andre som ikke gjør det fult så bra. Så jeg mener at dagens elever er på en måte delt inn i tre forskjellige grupper.
Den førtste gruppen er elever som virkelig vil jobbe og få gode karakterer og som vet at det er lurt. Den andre gruppen er elever som ligger ca midt på treet når det gjelder innsatsen på skolen og karakterer, og den siste gruppen er elever som nesten rett og slett bare blåser i skolen. De gjør ikke mye lekser og de øver ikke mye til prøver, så deres karakterer er heller ikke helt på topp.
Jeg tror mange av dagens ungdom ikke helt skjønner at det er lurt å ta skolen seriøst. Det kan hende de skjønner det, men de bryr seg ikke så mye. De velger i stedet å gjøre andre ufornuftige ting enn å jobbe med skolearbeid. Man må også være flink til å koble av litt i blandt, som for eksempel ta fri fra skolearbeidet i helger og heller gjøre en ekstra god innsats i uka.

Hvordan man gjør det på skolen kommer også litt an på hva man liker av fag og hva man interesserer seg for. Liker man engelsk og føler at man mestrer det bra, så får man bedre karakterer i det enn for eksempel naturfag som man synes er vanskelig og ikke mestrer fult så godt. Man setter ofte det man liker best fremst og gjør det først, og det man ikke liket så godt blir gjort til sist og kanskje ikke like bra.
Det er uansett lurt å stå på på skolen og gjøre sitt beste, for man vil alltid til slutt få betalt for det!

Referat fra kap. 7

Dette er et kort referat fra et kapittel i naturfagboken vår Naturfag 5. Her er det viktigste i kapittelet kort forklart.

Kapittel 7. Arv

- Livets oppskrift

Arv og miljø:

Egenskapene dine f. eks. øyenfargen din, kjønn osv bestemmes av gener. Mange av egenskapene våre lages gjennom et samspill mellom det mijøet vi lever i og genene. En slik egenskap kan være f. eks. kroppshøyde.

Hva er DNA?

DNA er oppskriften på hvordan cellene i kroppen vår er bygd opp, hva som vil skje i cellen og hvordan kroppen vår er konstruert. I kroppen vår har vi 23 DNA - molekyler fra mor og 23 fra far. På bildet ser du et DNA - molekyl.

DNA finnes i kromosomene våre som er selve arvematerealet. Et kromosom er et DNA - molekyl som på en måte er "nøstet" opp på noen spesielle proteiner.

Oppgaven til DNA - molekylet?

Det er DNA - molekylet som styrer produksjonen av proteiner. Notrogenbasenes rekkefølge bestemmes av aminosyrene som bygger opp proteinene. Tre og tre nitrogenbaser er "koden" for aminosyrer.

Gen:

Et gen er en bestemt rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA - molekyl. De fleste gener er oppskriften på proteiner.

Proteinsyntesen, hva er det?

DNA - molekylet innholder gener som har informasjon om hvordan proteiner skal bygges opp. Informasjon sendes til m - RNA - molekyler og som videre transporteres ut til cellekjernen og bindere seg til et robisom. Aminosyren fraktes til riktig plass og rekkefølge av et t - RNA - molekyl, etter hvert som m - RNA beveger seg bortover fra ribosomet. (Ribosom: små partikler som er på en celle).

Celledeling:

I celledeling dannes det to nye celler som er helt like, og som har samme antall kromosomer som morcellen. Ved reduksjonsdeling dannes det nye celler som innholder halvparten så mange kromosmer som morcellen.

Recessiv:

Er genutgaver som blir dominert av dominante genutgaver.

Homozygot:

Når to gener utgjør et genpar, er like.

Heterozygot:

Når to gener utgjør et genpar, er ulike.

Genotype:

De genene som et individ har, kalles individets genotype.

Fenotype:

Det utseende eller den egenskapen som genet gir.

Gjort i timen

Oppgave 5

d)

Jeg har valgt nettstedet vg.no. Vg.no er en nettavis som blir oppdatert hvert minutt. Det skjer noe hele tiden i verden, og vg skriver om det viktigste og det mest interessante som skjer. På vg.no kan man lese om nyheter, været, musikk, sport, mote, reise, spille spill og mye mer. Hensikten med nettavisen er å skrive om nyheter og forteller om det som skjer i hverdagen. Slik at folk kan få en oversikt og følge med. Å lese vg på nett er gratis. Vg har et problem som har blitt større nå de siste årene. I stedet for å kjøpe papirutgaven av vg, så leser folk heller avis gratis på nett.

e)

Det første man legger merke til når man kommer inn på forsiden er de store, tjukke og tydlige overskriftene. Overskriftene er korte, men gjør slik at sakene virker spennende. Overskriftene forteller ikke mye, men gjør folk interesserte slik at de kan trykke på overskriften for å lese resten av nyheten. Fargene på siden er rød, blå, hvit og svart. Dette er farger som lett synes og som man legger godt merke til. Øverst på forsiden ligger den siste og største nyheten og jo lengre ned på siden man leser, jo eldre blir nyhetene. Som det er på alle nettsider er det reklame både på sidene, over, under og i mellom nyeheter. Reklamen har mye farger og ofte blinker for at folk skal legge merke til de og bli interessert. Vg har til og med en egen moteside og moteekspert som kommer med nyheter og tips hver dag. Vg's lesere kan også legge inn innlegg, kommenetarar og gjerne bilder hvis de har lyst. For eksempel, hvis en har fødselsdag, så kan man sende inn et bilde og tekst. Deretter vil bursdagshisenen komme opp på siden av forsiden.

f)

Vg.no har akkurat endret utseendet sitt til en mer "seriøs" og oversiktlig nettavis. Vg er flinke til å få frem de nyeste og viktigste nyhete, men de er også flike til å blåse opp små nyheter til større nyheter. Dette er som oftest nyheter om kjente og berømte personer.

g)

Vg skriver sine egne artikler og de har egne eksperter i de forskjellige sakene. Som for eksempel Silje som er deres moteekspert.

Det er andre nettsider som reklamerer for seg på vg.no, som f. eks: nettby.no, finn.no og google.no. Enkelte ganger kan dette være litt irriterende, men sånne er det på de fleste nettsider. - Reklamen er overalt i dag! Man kan faktisk søke i vgnetts gamle og nye saker, og man kan søke i google på nettsiden.

h)

Jeg synes vg er flinke til å få frem hva leserene synes og mener. Vg inviterer ofte eksperter som leserene kan stille spørsmål til og snakke med hvis det er noe de lurer på. Vg har også en egen side som bare er for leserene. Denne siden kalles "lesernes vg", og man finner den helt nederst på vg.no. Der er det debatter, tips som leserene kan dele med andre lesere og matoppskrifter er.

Jeg er inne på vg.no nesten hver dag. Jeg synes den er enkel og overskriftlig nettavis, og jeg liker å holde meg oppdatert :)

Filmanalyse Notting Hill

Notting Hill

Notting Hill er en film man kan se mange ganger uten å bli lei av synes jeg. Jeg har sett den 6 ganger og synes fortsatt det er en kjempefin film. Jeg legger alltid merke til nye detaljer hver gang jeg ser den. Filmen ble produser i 1999. Sjangeren til denne filmen er komedie og kjærlighet.

Filmen er spilt inn i Notting Hill like utenfor London i England. Hovedpersonen i filmene er en mann som jobber i en liten bokhandler midt i byen. Han heter William Thacker og bor sammen med kompisen Spike i en liten leilighet.

Mens William en dag er ute å kjøpe kaffe om morgenen, kommer det innom en kjent skuespillerinne i den lille bokhandleren. Når hun er på vei ut igjen møter hun på William. William klarer å søle kaffe på henne, så han spør om hun vil bli med henne hjem slik at hun kan få vasket vekk kaffesølet. Hun takker ja og blir med. Det var slik forholdet mellom William og skuespillerinnen Anna Scott startet. Men det er ikke lett å være i ett forhold med en verdenskjent skuespiller. Det er vanskelig å få privatliv siden alle vet hva de gjør og hvor de er nesten hele tiden. Dette skaper problemer i forholdet deres. Men William vet at hvis man virkelig elsker noen, så gjør man hva som helst for å få den personen tilbake.

Hovedpersonen William Thacker blir spilt av Hugh Grant og den kjente skuespillerinne Anna Scott blir spilt av Julia Roberts.